Å miste et barn

Noe av det vanskeligste man kan oppleve er å miste sitt kjære, lille barn – enten i mors liv, ved fødsel eller i barnets første leveår. Midt i sorgen ved å skulle ta avskjed vil det ofte også melde seg mange spørsmål som vi har forsøkt å svare på her.

Studier har vist at sorgens uttrykk og reaksjoner har mange likhetstrekk, det være seg om barnet døde i mors liv, ved fødsel eller i løpet av sine første leveår.

 

NÅR BARNET DØR I MORS LIV

Det er forferdelig vondt å være i en situasjon hvor man får beskjed om at barnets hjerte har sluttet å slå. Hele situasjonen vil ofte oppleves som svært kaotisk. Fysiske reaksjoner i form av skjelving, kvalme, hjertebank og svimmelhet er ikke uvanlig. Spørsmålene er ofte mange, og det kan være svært vanskelig å ta inn over seg informasjon man blir gitt i denne perioden.

I kjølvannet av å ha mottatt en slik beskjed er det viktig å ta seg tid til å sortere tankekaos og spørsmål. La de tungt-veiende avgjørelser bero. Helsepersonell kan være en god og viktig ressurs i denne fasen. De har erfaring med dødfødsler og vil kunne gi gode råd.

 

NÅR BARNET DØR I FORBINDELSE MED, ELLER LIKE ETTER FØDSEL

Hvert år dør rundt 50 barn i løpet av sin første leveuke. Noen barn dør rett etter fødselen, mens andre barn dør etter kortere eller lengre perioder i respirator og ved forsøk på gjenoppliving.

Når barn dør under fødselen eller like etterpå, kan dødsfallet skje under dramatiske omstendigheter. Barnet blir kanskje fraktet hastig bort etter fødselen for å få livreddende behandling. Foreldrene får knapt se barnet før beskjeden kommer om at livet ikke sto til å redde. Dersom barnet døde under dramatiske omstendigheter, kan det være ekstra vanskelig å akseptere det som har skjedd. Det er ikke uvanlig å reagere med sinne, fortvilelse, angst, likegyldighet eller apati. Å holde sitt døende barn kan være uutholdelig. Likevel har andre foreldre erfart at nettopp det å se, holde og lukte på barnet er viktig.

Noen barn sovner stille og fredelig inn på foreldrenes bryst etter at foreldrene har fått beskjeden om at barnet ikke kan leve. Mange foreldre som har fått holde sitt levende barn og være sammen med barnet fram til det dør, om så bare for noen minutter eller timer, er i ettertid glade for den tiden de fikk med den lille.

 

NÅR BARNET DØR I SINE FØRSTE LEVEÅR

Hvert år dør rundt 200 barn i Norge i løpet av de fire første leveårene, hovedsakelig av sykdom.

De som opplever å miste et barn plutselig og uventet, har opplevd et stort sjokk. Mange har sterke og vonde bilder fra tidspunktet da barnet ble funnet dødt. At et barn dør så uventet, er traumatisk og kan gi sterke sorg- og krisereaksjoner. Et viktig ledd i sorgprosessen kan være å se barnet, gjerne ved flere anledninger.

Når et barn dør plutselig og uventet i sine første leveår, er det vanlig at barnet legges inn på sykehus, uavhengig av om gjenopplivingsforsøk har vært foretatt. Sykehuset er pålagt å varsle politiet fordi det anses som et unaturlig dødsfall, og fordi dødsfallet har skjedd utenfor sykehuset.

Det blir så begjært rettsmedisinsk obduksjon av barnet. Dette er viktig for å kunne stille en sikker diagnose og gi foreldre informasjon om hva som kan ha skjedd. Før barnet sendes til obduksjon vil det bli tatt noen prøver av barnet, og foreldre og eventuelle søsken vil få mulighet til å være sammen med barnet.

På sykehuset skal foreldre og annen familie få tilbud om oppfølging i den akutte krisen etter dødsfallet.

 

Å TA FARVEL MED ET BARN

Gi dere god tid til å ta farvel med barnet deres. Det er fortsatt dere som har ansvaret for barnet deres, og som bestemmer hvordan dere vil tilbringe disse siste dagene sammen.

Bilder, avtrykk og andre minner
Dere kan stelle barnet selv, kle på det med egne klær, gjerne snakke med det og synge for det. En viktig del av det å ta farvel er å samle minner. Det kan gjøres gjennom å ta bilder, hånd- og fot-avtrykk, beholde en hårlokk eller andre ting. Det kjennes oftest godt å gjøre så mye dere selv klarer av forberedelser og stell av barnet deres. Få eventuelt personalet på sykehuset eller sykehuspresten til å hjelpe dere med det dere ikke klarer selv. Som regel vil det holde at de er hos dere mens dere steller barnet, eller om en sykepleier steller mens dere er tilstede.


Det er fullt mulig å ta med det døde barnet hjem. Dere kan ha barnet hjemme helt frem til seremonidagen (det bør helst være på et kjølig rom), en enkelt dag eller kanskje bare noen timer. Omsorgen for barnet deres tar ikke slutt selv om barnet er dødt. Hjemme har dere mulighet til å ta avskjed med barnet i egne, trygge og rolige omgivelser.

Klær og gjenstander
Ved dødfødsel har foreldre erfart at det kan være fint å ha to skift med klær til barnet og ta vare på det ene som et minne. Man kan også ta vare på bamsen eller kosedyret barnet har hatt hos seg på sykehuset. For større barn kan klær, smokk, kosedyr eller andre gjenstander bli viktige minner fra den siste tiden med barnet.

Søsken og nettverk
Hvis dere har andre barn, er det viktig at også de får muligheten til å ta farvel med broren eller søsteren sin. Forbered søsken godt og la dem delta når minner skapes og avskjed skal tas. Kanskje kan de få ta egne bilder av broren eller søsteren sin? Inviter gjerne besteforeldre, annen familie og nære venner til en avskjedsstund. Å lage felles minner og historie om barnet kan bidra til at de forstår bedre hva dere går igjennom. Da blir det lettere for dem å forholde seg til dere og det døde barnet i tiden som kommer. Husk at de kan bli viktige støttespillere for dere.


Navn
Gi gjerne barnet navn dersom det er dødfødt. Det gir barnet identitet. Bruk gjerne et navn dere har tenkt ut på forhånd. Bare barn som lever, kan bli døpt. Men det kan holdes en seremoni i forbindelse med navngiving av det døde barnet. Hvis dere ønsker det, kan sykehuspresten delta i seremonien og velsigne barnet.

 

BEGRAVELSE FOR ET BARN

Når dere skal bestemme dere for hvordan dere vil ta endelig avskjed med barnet deres, er det viktig at dere lytter til dere selv og hverandre. Dere skal også vite at dere er midt i en prosess hvor det er vanlig å skifte mening mange ganger underveis. Planlegging av den endelige avskjeden, gravferden, er noe av det siste dere kan gjøre for barnet. Tenk nøye gjennom hvordan dere ønsker at gravferden skal være.

Det finnes ingen begrensning på hvor gammelt et dødfødt barn må være for å kunne gravlegges. Dere kan gravlegge barnet deres selv om det har dødd svært tidlig i svangerskapet dersom dere ønsker det.

Dersom dere ikke føler behov for å gjennomføre noen seremoni eller ønsker å ordne med gravferden selv, vil sykehuset i samarbeid med kirkegårdsmyndighetene sørge for at det dødfødte barnet blir gravlagt i anonym, umerket grav i minnelund, eller eventuelt i egen minnelund for barn der hvor dette finnes. Ved enkelte sykehus har de et fullmakts-skjema som dere skriver under på, og som dokumenterer valget dere har gjort i forhold til gravsted.

Økonomi
Når et medlem i Folketrygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget. (Full gravferdsstønad). Gravferdsstønaden gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år. Stønaden kan ikke settes høyere enn de faktiske utgiftene til gravferden. Ref. folketrygdlovens §7-2 Gravferdsstønad.

Gravsted
Dersom dere velger å opprette et eget gravsted, er det noen ting dere bør ta stilling til: Enten kan dere ha en tradisjonell, enkel grav med gravstein og beplantning. Alternativt kan man velge et dobbelt gravsted, gjerne kalt familiegrav. (Dette valget vil som oftest medføre noen ekstra kostnader i forhold til feste av gravstedet). Dersom man gjennomfører en kremasjon kan man velge ut et eget urnegravsted med gravstein. Vi gjør oppmerksom på at det kun er en person som kan stå som fester for selve gravstedet. Man kan også velge en anonym grav/minnelund for sitt dødfødte barn.

Seremoni
Som foreldre må dere ta stilling til om dere ønsker involvering fra prest og kirken når det gjelder selve seremonien. Alternativt er det mulig selv å ha ansvar for innholdet i sere-monien, benytte seg av livssynsnøytral seremonileder eller eventuelt seremonileder fra andre trossamfunn. Ved kirkelig seremoni avholdes denne gjerne i kirke eller kapell. Syke -husene disponerer ofte egne kapeller som kan være egnet for avskjedsstunder for små barn. Tilgang til å bruke kirke fordrer som oftest en seremoni i regi av Den norske kirke eller andre godkjente trossamfunn i kirkene på aktuelt sted.

 

SAVN

Av Lars S. Glomsås

Du var så lita, du var så god, 
Du var mye mer enn jeg forstod. 
Du ga meg et smil og gode tanker, 
Kjenn mitt hjerte, som det banker.
--
Det er for deg, min lille venn, 
For en dag så sees vi igjen.
Så ikke vær redd min lille datter, 
Du er mer for meg enn store skatter.
--
I mine drømmer så er du fri, 
I den store himmel du lever i.
I pappas drøm du sover godt, 
Jeg føler savn,  men du har det godt.
--
Så takk for nå min lille stjerne, 
Der du skinner i det fjerne.