Spørsmål og svar om begravelse
1. Hva må jeg gjøre når noen dør?
Svar: Kontakt lege for å få dødsattest. Deretter kan du kontakte et begravelsesbyrå, som hjelper med alt det praktiske.
2. Hvor raskt må en begravelse skje etter dødsfallet?
Svar: I Norge skal gravlegging eller kremasjon normalt skje innen 10 virkedager etter dødsfallet.
3. Hva koster en begravelse?
Svar: Prisen varierer, men en standard begravelse koster vanligvis mellom 23.900 og 48.000 kroner. NAV kan gi støtte i noen tilfeller.
4. Kan man ha en ikke-religiøs begravelse?
Svar: Ja. Du kan velge en livssynsnøytral eller humanistisk seremoni uten religiøst innhold.
5. Hva skjer hvis avdøde ikke etterlater seg penger til begravelsen?
Svar: Hvis boet er insolvent, kan du søke om gravferdsstønad fra NAV. Begravelsesbyrået kan også hjelpe med søknaden.
6. Hvordan planlegger man en begravelse?
Svar: Samarbeid med et begravelsesbyrå, som hjelper med valg av seremoni, kiste, blomster, dødsannonse og annet praktisk.
7. Hva er forskjellen på begravelse og kremasjon?
Svar: Ved begravelse senkes kisten i jorden. Ved kremasjon blir kroppen brent, og asken settes i en urne som senkes ned på en gravplass.
8. Kan man velge hvilken gravplass man vil ha?
Svar: Du har rett til grav på bostedets kirkegård. Ønsker du grav et annet sted, må du søke og få tillatelse.
9. Hva skal man ha på seg i en begravelse?
Svar: Mørke, pene klær er vanlig. Sort er tradisjonelt, men det viktigste er å vise respekt.
10. Kan man streame en begravelse?
Svar: Ja, mange kirker og byråer tilbyr direktesending av seremonien for de som ikke kan være fysisk til stede.
11. Hva skjer med avdødes eiendeler etter dødsfallet?
Svar: Eiendelene inngår i dødsboet. Arvingene, eller en bobestyrer, fordeler boet etter testament eller arveloven.
12. Må man bruke begravelsesbyrå?
Svar: Nei, det er frivillig. Pårørende kan arrangere begravelsen selv, men byråer har erfaring og kan lette prosessen betydelig.
13. Kan man ha åpen kiste under seremonien?
Svar: Ja, men det må avtales med begravelsesbyrået og seremonileder. Det er ikke vanlig i Norge, men det forekommer.
14. Kan man få en personlig eller alternativ seremoni?
Svar: Absolutt. Du kan tilpasse musikk, taler og ritualer, så lenge det er innenfor lovens rammer og praktisk mulig.
15. Hva skjer med graven etter mange år?
Svar: I Norge er feste-/gravetiden vanligvis 20 år. Deretter kan den fornyes mot en avgift, eller graven kan slettes.
16. Kan man spre asken i naturen?
Svar: Ja, men du må søke Statsforvalteren om tillatelse. Spredning i fjell, skog eller sjø er mulig under visse vilkår.
17. Hva gjør man hvis noen dør i utlandet?
Svar: Kontakt nærmeste ambassade/konsulat og et begravelsesbyrå med erfaring i repatriering. Det finnes egne prosedyrer og kostnader.
18. Hva bør man skrive i en dødsannonse?
Svar: Fullt navn, fødsels- og dødsdato, informasjon om seremonien, eventuelle ønskede donasjoner og en minnetekst eller vers.
19. Kan man ha musikk i en kirkelig begravelse?
Svar: Ja, både salmer og egnet personlig musikk kan inkluderes, men valg må godkjennes av presten/kirkemusikeren.
20. Hvem har rett til å bestemme over begravelsen?
Svar: Den som har "gravferdsretten", vanligvis nærmeste pårørende (ektefelle, samboer, barn). Ved uenighet kan kommunen avgjøre
Har du andre spørsmål enn dette, ring oss gjerne. Vi er for deg hele døgnet.
