Spørsmål og svar om begravelse
1. Hva må jeg gjøre når noen dør?
Svar: Kontakt lege for å få dødsattest. Deretter kan du kontakte et begravelsesbyrå, som hjelper med alt det praktiske.
2. Hvor raskt må en begravelse skje etter dødsfallet?
Svar: I Norge skal gravlegging eller kremasjon normalt skje innen 10 virkedager etter dødsfallet.
3. Hva koster en begravelse?
Svar: Prisen varierer, men en standard begravelse koster vanligvis mellom 23.900 og 48.000 kroner. NAV kan gi støtte i noen tilfeller.
4. Kan man ha en ikke-religiøs begravelse?
Svar: Ja. Du kan velge en livssynsnøytral eller humanistisk seremoni uten religiøst innhold.
5. Hva skjer hvis avdøde ikke etterlater seg penger til begravelsen?
Svar: Hvis boet er insolvent, kan du søke om gravferdsstønad fra NAV. Begravelsesbyrået kan også hjelpe med søknaden.
6. Hvordan planlegger man en begravelse?
Svar: Samarbeid med et begravelsesbyrå, som hjelper med valg av seremoni, kiste, blomster, dødsannonse og annet praktisk.
7. Hva er forskjellen på begravelse og kremasjon?
Svar: Ved begravelse senkes kisten i jorden. Ved kremasjon blir kroppen brent, og asken settes i en urne som senkes ned på en gravplass.
8. Kan man velge hvilken gravplass man vil ha?
Svar: Du har rett til grav på bostedets kirkegård. Ønsker du grav et annet sted, må du søke og få tillatelse.
9. Hva skal man ha på seg i en begravelse?
Svar: Mørke, pene klær er vanlig. Sort er tradisjonelt, men det viktigste er å vise respekt.
10. Kan man streame en begravelse?
Svar: Ja, mange kirker og byråer tilbyr direktesending av seremonien for de som ikke kan være fysisk til stede.
11. Hva skjer med avdødes eiendeler etter dødsfallet?
Svar: Eiendelene inngår i dødsboet. Arvingene, eller en bobestyrer, fordeler boet etter testament eller arveloven.
12. Må man bruke begravelsesbyrå?
Svar: Nei, det er frivillig. Pårørende kan arrangere begravelsen selv, men byråer har erfaring og kan lette prosessen betydelig.
13. Kan man ha åpen kiste under seremonien?
Svar: Ja, men det må avtales med begravelsesbyrået og seremonileder. Det er ikke vanlig i Norge, men det forekommer.
14. Kan man få en personlig eller alternativ seremoni?
Svar: Absolutt. Du kan tilpasse musikk, taler og ritualer, så lenge det er innenfor lovens rammer og praktisk mulig.
15. Hva skjer med graven etter mange år?
Svar: I Norge er feste-/gravetiden vanligvis 20 år. Deretter kan den fornyes mot en avgift, eller graven kan slettes.
16. Kan man spre asken i naturen?
Svar: Ja, men du må søke Statsforvalteren om tillatelse. Spredning i fjell, skog eller sjø er mulig under visse vilkår.
17. Hva gjør man hvis noen dør i utlandet?
Svar: Kontakt nærmeste ambassade/konsulat og et begravelsesbyrå med erfaring i repatriering. Det finnes egne prosedyrer og kostnader.
18. Hva bør man skrive i en dødsannonse?
Svar: Fullt navn, fødsels- og dødsdato, informasjon om seremonien, eventuelle ønskede donasjoner og en minnetekst eller vers.
19. Kan man ha musikk i en kirkelig begravelse?
Svar: Ja, både salmer og egnet personlig musikk kan inkluderes, men valg må godkjennes av presten/kirkemusikeren.
20. Hvem har rett til å bestemme over begravelsen?
Svar: Den som har "gravferdsretten", vanligvis nærmeste pårørende (ektefelle, samboer, barn). Ved uenighet kan kommunen avgjøre
Har du andre spørsmål enn dette, ring oss gjerne. Vi er her for deg døgnet rundt.
