De aller fleste har behov for å markere tapet av en de har stått nær, og for mange er begravelsen en viktig del av sorgprosessen. Det er de etterlatte som må bestemme om det skal være en seremoni og hvilken form den i så fall skal ha, og for noen er gravlegging uten seremoni, eller en enkel markering ved kisten eller ved urnenedsettelse, et riktig valg.
Selv om mye skal skje i løpet av få dager, kan det være fint å stoppe opp og tenke gjennom hva slags markering eller seremoni som best reflekterer avdøde og ivaretar de etterlattes ønsker og behov.
Gravlegging skal skje med respekt for avdødes tro eller livssyn, og for de fleste er det i tillegg viktig at seremonien gjenspeiler avdødes liv og verdier. Uavhengig av om man velger å ha en seremoni eller ikke, kan gravlegging skje i form av en kistebegravelse eller bisettelse. Ved kistebegravelse avsluttes seremonien med at kisten bæres ut til gravstedet og senkes. Ved bisettelse i krematoriet avsluttes det med en symbolsk senking inne ved at kisten senkes halvveis ned, mens man vanligvis avslutter med at kisten bæres ut til bilen, dersom seremonien finner sted et annet sted enn i krematoriet.
Seremonien kan følge Den norske Kirkes ordning, et annet tros- og livssynssamfunn eller den kan være livssynsåpen.
Uavhengig av hvilken seremoni man velger å ha, vil den normalt finne sted innen en til to uker etter dødsfallet.
Under kan du lese mer om de mest vanlige seremoniformene.
