Når noen dør, kan man ha behov for å se den avdøde en siste gang. Dette kalles en syning, og tilrettelegges av begravelsesbyrået. En syning er en siste avskjed og oppleves for mange som en verdig og fin stund. 

Ved en syning er det vanligvis ikke noe program. Noen ønsker å være litt alene med avdøde, andre ønsker at alle skal være sammen. Man kan spille av musikk, be en bønn eller synge. Man kan også få noen en kjenner til å holde en andakt. En syning avsluttes ofte ved at man i fellesskap legger ansiktsduken på, og lukker lokket på kista. Dette er for mange en fin måte å ta farvel på. 

Det  er viktig å understreke at en syning er frivillig og opp til hver enkelt. 

Barn og syning

Når barn mister noen de har kjær kan en syning gjøre det enklere for dem å forstå døden. Det er viktig at noen voksne er der, svarer på spørsmål og veileder dem. I mange tilfeller kan det se ut som om den døde sover, og da er det viktig å fortelle barnet at den døde aldri kommer til å våkne igjen. Det kan være fint for barna å tegne en tegning som en kan legge opp i kisten under syningen. 

 Barn går ofte inn og ut av sorgen mye lettere enn hva de voksne gjør. De kan gråte i det ene øyeblikket, og i neste øyeblikk leker de på gulvet. Dette er helt normale sorgreaksjoner hos barn.