Gå til hovedinnhold Gå til footer

Forberedelser til en planleggingssamtale

Praktisk informasjon 

I tiden etter dødsfallet har inntruffet er det mange spørsmål som melder seg. Vi er behjelpelige med alt det praktiske i forbindelse med dødsfallet. Ta kontakt med oss på vår døgnbemannede vakttelefon for råd og veiledning. Vår hentetjeneste er også i beredskap hele døgnet.

Konferanse

Samtalen vi har med de pårørende kaller vi en konferanse, der vi ordner med alt det praktiske i forbindelse med dødsfallet og gravferden. Ring oss for å gjøre en avtale, og da kan vi bli enige om et tidspunkt for konferansen, besvare de aller viktigste spørsmålene og gi en generell orientering. De fleste ønsker å komme til vårt kontor, men vi kan også komme hjem til de pårørende for konferanse. Av og til kan det av praktiske grunner være aktuelt å gjennomføre konferansen via telefon, utenom arbeidstid på ettermiddag/kveld eller om helgen.

Begravelse eller bisettelse?

Begravelse betegner seremoni som avsluttes med at kisten senkes i jorden, og bisettelse betegner seremoni som etterfølges av kremasjon. Begrepet gravferd er en fellesbetegnelse for begge gravferdsformene. Gravferd, enten ved kistebegravelse eller kremasjon, skal etter Gravferdsloven skje innen 10 virkedager etter dødsfallet. I spesielle tilfeller kan man søke Gravferdsforvaltningen om utsettelse av gravferden, og dersom aktuelt er vi behjelpelige med dette. Seremonien kan avholdes i en kirke, et kapell eller et annet egnet lokale. I enkelte tilfeller har avdøde selv uttrykt spesielle ønsker for egen gravferd. Dette bør respekteres, samtidig som gravferden først og fremst er til for de etterlatte, og det er viktig at også deres behov for å ta farvel ivaretas.

Type seremoni

Religiøs, livssynsåpen eller humanistisk seremoni?
De fleste ønsker en seremoni i forbindelse med gravferden, men dette er ikke noe krav. Alle som står tilsluttet Den norske Kirke eller et annet kirkesamfunn kan få prest fra den lokale menighet. Ønskes medvirkning fra andre livssynsorganisasjoner, kan en gravferdstaler derfra lede seremonien. Det er heller ingenting i veien for at familien selv kan stå for seremonien, uten medvirkning av kirke eller livssynsorganisasjoner. Vi videreformidler også gravferdstalere til å lede seremonien og har forslag til seremonisteder.

Om valg av seremoni

Seremonien kan være i regi av Den norske kirkes ordning eller et annet tros- og livssynssamfunn, eller en livssynsåpen seremoni. i en livssynsåpen seremoni kan de etterlatte fritt bestemme alt innholdet. Omfanget og varigheten kan tilpasses slik det føles riktig i hvert enkelt tilfelle. Vi har egne lokaler som er godt egnet for små seremonier. En seremoni i regi av et tros- og livssynssamfunn avholdes som oftest i deres lokaler.

En begravelse avsluttes med at kisten bæres ut til gravstedet, og senkes der, eller at kisten bæres ut i bilen og kjøres direkte til krematoriet (bisettelse). Ved en bisettelse kommer urnen tilbake til kirkegården på et senere tidspunkt, og settes ned i gravstedet. I de fleste tilfeller er det mulig å være til stede når urnen gravlegges

Kunngjøring av dødsfallet

Tradisjonelt har dødsfall blitt kunngjort gjennom dødsannonser i papiravisen. Fremdeles velger de fleste å rykke inn en annonse i lokalavisen, og i tillegg blir annonsene kunngjort digitalt, på byråets hjemmesider. Det er også mulig å opprette en digital minneside, der det kunngjøres informasjon om seremonien, man kan legge ut bilder og minner om den som er død, familie og venner kan skrive en kort hilsen eller tenne et digitalt lys.

Fra en minneside er det også enkelt å bestille blomster til seremonien eller til familien, og man kan gi minnegaver, dersom familien har ønsket å samle inn penger til et formål som var viktig for den som er død.

En minneside kan enkelt deles via e-post, Facebook eller i andre sosiale medier.

Innholdet i seremonien

Gjennom musikk, valg av blomster, utformingen av programheftet og valg av selve kisten kan det settes betydelig personlig preg på seremonien, også for seremonier som følger en bestemt liturgi, for eksempel Den norske kirkes ordning.

Ved seremonier i kirken skal det velges tre eller fire salmer, og i tillegg kan det velges to soloinnslag. Her kan man velge solosang eller instrumentalmusikk.