Hva sier man når noen er død?

Det er vanskelig å vite hva man skal si eller gjøre i møte med noen som har mistet en de er glad i, men husk at vi kan si mye feil, så lenge det ligger en god, omsorgsfull handling til grunn. Å føle at andre unngår en er for mange sørgende uansett langt verre enn å treffe noen som synes det er vanskelig å finne de riktige ordene. 

Psykolog Atle Dyregrov er spesialist innen krisepsykologi og har skrevet en rekke bøker om sorg og mestring av sorg. I følge Dyregrov er det noen fraser som har mindre verdi i forhold til å støtte mennesker i sorg enn andre.

 

Fraser uten støtteverdi:

 Legg det bak deg og gå videre i livet

Du har jo de andre barna

Du kan jo få flere barn

Jeg vet hvordan du har det

Tenk om hun hadde overlevd med de store skadene

Tenk på alt han blir forskånet fra videre

Det kunne ha vært verre

Livet må jo gå videre

Alt har en mening. Det er Guds vilje

Nå går det vel bedre

Tiden leger alle sår

Nå må du ikke grave deg ned i sorgen

 

Kanskje du heller kan si:

Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan dette er for deg.

Noen sier at du har jo de andre barna, men det hjelper jo ikke, vi har jo ingen å miste.

Det er ikke mye jeg kan gjøre, men jeg kan lytte til deg og vil være der for deg om du ønsker det.

Jeg vet at det å miste noen er det verste som kan hende oss og at sorgen er langvarig, men husk at du har meg og mange andre som vil støtte deg.

 

Kilde: Psykolog Atle Dyregrov

 

Selv om du selv har opplevd sorg og funnet en måte å håndtere dette på, kan det også lønne seg å være tilbakeholden med å gi råd. Den som er tidlig i en sorgprosess orker neppe ta inn over seg hva andre har stått i. Folk reagerer uansett forskjellig og må få bearbeide sorgen på sin egen måte.

 

Bry deg over tid

I følge psykolog Atle Dyregrov er det aller viktigste rådet å bry seg over tid. For mange pårørende er den vanskeligste tiden mange måneder etter dødsfallet, når begravelsen er over og hverdagen har kommet. Hvis du ikke vet hva du skal si, så kan du si nettopp det så kan den sørgende få bestemme hvor mye eller lite han eller hun vil snakke og hva de har behov for å snakke om.   

Mennesker i sorg trenger å føle tilhørighet, merke at de blir sett og hilst på som før  - at noen bryr seg om dem og føler med dem. Mennesker i sorg trenger medmennesker.