Kremasjon og bisettelsesseremoni

Et av spørsmålene man må ta stilling til som etterlatt, er hvorvidt den avdøde skal kremeres eller begraves. Dette valget styres som regel av lokale tradisjoner samt familien og eventuelt avdødes ønsker. I Norge har det historisk vært mer vanlig med kremasjon i byene, mens begravelse har vært vanligst på bygdene. De senere årene ser vi at stadig flere velger kremasjon.  

Hva er forskjellen på bisettelse og begravelse?  

Ved kremasjon, blir avslutningen på seremonien litt annerledes enn ved jordbegravelse. Der en begravelse avsluttes med at gravfølget følger kisten ut før den senkes i jorden, kan en bisettelse – som er navnet på en seremoni hvor avdøde kremeres – avsluttes med at kisten bæres ut i bilen og kjøres til krematoriet. Bisettelsesseremonien kan også finne sted i et lokale tilknyttet krematoriet og avsluttes med at kisten føres inn.   

Hvordan foregår kremasjon, og hva skjer med asken? 

Enten seremonien foregår i et lokale tilknyttet krematoriet eller ikke, er det mulig for de pårørende å være til stede i krematoriets observasjonsrom og bevitne at kisten føres inn. Asken legges deretter i en urne som dere har valgt ut.  

Innen seks måneder etter at kremasjonen har funnet sted, bør man gravlegge urnen eller spre asken. Urnen må graves ned på offentlig gravlund, og dersom dere ønsker askespredning, må dette skje på godkjent sted.