Arv ved dødsfall
I dagene etter et dødsfall er det mye som kan oppleves som ekstra belastende. Dødsfallet fører ikke bare til vanskelige følelser hos de etterlatte, men fører også med seg flere praktiske gjøremål. Noen opplever det som godt for sorgprosessen å ta del i det praktiske arbeidet, mens mange synes det er befriende at begravelsesbyrået tar hånd om det meste.
For mange er arv ved dødsfall et spesielt vanskelig tema, og det er flere spørsmål knyttet til skifteformer. Nedenfor kan du lese en oversikt over de tre skifteformene som finnes. Spørsmål om skifteformer bør rettes til advokat eller skifterett. Se også domstol.no for utfyllende informasjon.
Uskiftet bo
Arveloven sier at gjenlevende ektefelle ofte har rett til å la være å skifte like etter ektefellens død, og i stedet beholde dødsboet i uskifte. Det betyr at hele skiftet av boligen med dine medarvinger kan utsettes til senere, og at du i mellomtiden beholder boligen til fri rådighet. Uskifteboet vil som regel omfatte alt av gjenstander du og ektefellen din hadde i felleseie, samt alt du sparer opp som formue i tiden frem til boet skal skiftes.
Privat skifte
I dag er det vanlig at arvinger skifter et dødsbo privat. Skifteretten gir attest for privat skifte dersom minimum én av arvingene i boet overtar personlig ansvar for boligens gjeld, samt påtar seg å forestå skiftet innen 60 dager etter dødsfallet. Dersom noen av arvingene er umyndige, må deres verger samtykke til privat skifte.
Offentlig skifte
Alle arvinger kan kreve offentlig skifte, som betyr at skifteretten skifter boet. Skifteretten vil da oppnevne en advokat som bobestyrer. Ved offentlig skifte kan omkostningene ved salær til bobestyreren, rettsgebyr og lignende bli en relativt stor utgiftspost på dødsboet.
