Valg av seremoniform ved begravelse og gravferd bestemmes i hovedsak av den avdødes tros- og livssyn. Seremonien kan være i regi av Den norske kirke eller et annet tros- og livssynssamfunn, eventuelt en livssynsåpen seremoni. Det er den som er ansvarlig for gravferden som har rett til å bestemme over alle elementer i en gravferd, også seremoniformen.
Kirkelig begravelse eller bisettelse
Fortsatt velger flertallet i Norge en kristen gravferd og tradisjonen er sterk. Presten skaper en seremoni for de etterlatte, der de hedrer og minnes den som har gått bort. Rammen for avskjeden er den kristne tro og den røde tråden i seremonien er at den døde nå overgis i Guds hender. Seremonien følger en fast liturgi som består av salmer som synges, minneord om den døde, en kort tale ved presten med utgangspunkt i tekster fra bibelen om livet og døden. Jordpåkastelsen skjer helt i slutten av seremonien. Det er et konkret uttrykk for at den døde nå overgis i Guds hender, i tillit til at døden ikke er det siste.
Livssynsåpen seremoni
En livssynsåpen seremoni kan inneholde uttrykk fra ulike tradisjoner, kulturer og religioner. Den er åpen i forhold til tros- og livssyn. Ingen fastsatt liturgi er bestemt. De etterlatte står helt fritt til selv å bestemme innhold og form, og kan velge å ta inn religiøse innslag eller ikke. De avgjør selv hva de ønsker å ha av taler, musikk, tekster, dikt og hvem som leder seremonien.
Muslimsk begravelse
Når en muslim er gått bort, er det mange gravferdsritualer som skal følges i henhold til muslimsk tradisjon. Familien og en imam har viktige roller i etterkant av dødsfallet og tar seg av vaskeseremonien, omsvøp og andre ritualer som skal gjennomføres før selve begravelsen. Begravelsesbyrået bistår med praktisk tilrettelegging og transport. Alle kommuner skal ha gravplass for muslimer hvor gravene er riktig orientert mot Mekka.
Andre trossamfunn og livssyn
En livssynsåpen seremoni kan inneholde uttrykk fra ulike tradisjoner, kulturer og religioner. Den er åpen i forhold til tros- og livssyn. Ingen fastsatt liturgi er bestemt. De etterlatte står helt fritt til selv å bestemme innhold og form, og kan velge å ta inn religiøse innslag eller ikke. De avgjør selv hva de ønsker å ha av taler, musikk, tekster, dikt og hvem som leder seremonien.
