Det er et vilkår at spredning av aske foregår i sømmelige former og på egnet sted, og at asken ikke deles, men spres samlet ett sted.
Hvor asken kan spres
En av intensjonene bak bestemmelsen om hvor asken kan spres, er at det skal skje på et slikt sted at den blir tatt opp i naturens kretsløp, og at den senere ikke kan gjenfinnes. Det betyr at området bør ha et øde preg uten nærhet til bebyggelse eller der bebyggelse kan forventes. Det bør heller ikke være et populært utfartsområde, jf. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets (FAD) rundskriv P-8/2012 datert 18.12.2012.
Askespredning kan tillates på høyfjellet og i sjøen/havet. Det er nå åpnet for askespredning i elver, vassdrag og øvrig ferskvann i områder med tilstrekkelig øde preg. Videre kan det nå gis tillatelse til at urner av lett oppløselig materiale kan senkes i sjøen framfor at asken spres på sjøen/havet. Tillatelse til spredning i sjøen/ havet bør likevel ikke gis dersom det er mye båt/fritidstrafikk i området, eller der det er strender med mye bebyggelse i området.
Når det gjelder spredning over land, er det områdets karakter heller enn antall meter over havet som er avgjørende for om det gis tillatelse. Det kan gis tillatelse til spredning av aske i områder som ikke er bebygd, og der det området har et øde preg, for eksempel øde skogs-områder. Imidlertid bør det ikke gis det ikke tillatelse til spredning i populære utfartsområder.
Innenfor disse rammer kan Statsforvalteren utvise et skjønn.
Det gis ikke tillatelse til å spre asken i nærheten av familiens hytte, da et slikt sted kan få karakter av «privat gravsted», jf. ovennevnte rundskriv.
