Når noen dør
Det oppleves nesten alltid vondt og uønsket når noen som har stått nær oss, dør. Mange lurer på hva de skal gjøre og hvem de skal kontakte. Ola R. Vigdal i Orkdal Begravelsesbyrå gir oss et innblikk i hva som egentlig skjer i kulissene før en begravelse finner sted.
- Vi opplever innimellom at noen pårørende er rådville og ringer rett til oss i begravelsesbyrået for å spørre hva de skal gjøre, når de opplever et dødsfall. I så fall råder vi dem til å ringe nødnummeret og så ringe tilbake til oss. Mange som er oppbragt når de ringer, blir betrygget av å få rask kontakt med begravelsesbyrået. Det synes vi i seg selv er fint, det at vi kan hjelpe med vårt, sier Ola R. Vigdal, som er en av eierne av Orkdal Begravelsesbyrå.
- Ved å ringe til oss vil alle få svar da det er 3 konsulenter på vakt til enhver tid og uansett dag, som det har vært nå i snart 100 år.
Hvem skal jeg ringe?
Hvis man finner en død person, enten det er en nærstående eller ikke, så er det enkleste å ringe nødnummeret 113. Da kommer man til AMK-sentralen, som vil fortelle deg hva du skal gjøre, og ta styringen på det som så skal skje.
Når et dødsfall skjer på en institusjon, som et sykehus eller et sykehjem, skal den som dør og de pårørende være ivaretatt av personellet der. Det skal fylles ut en legeerklæring, en dødsattest, ved alle dødsfall av den som har konstatert dødsfallet. Det vil i de fleste tilfeller være en lege. Når noen dør på en institusjon, er derfor det første som skjer, at det blir tilkalt lege. Deretter sørger institusjonen for å sende legeerklæringen til Tingretten eller sender den med begravelsesbyrået som sender den inn.
Om et ungt menneske dør, eller noen dør alene, er det også rutine å varsle politiet. Hvis politiet mener at dødsfallet er mistenkelig, kan det besluttes obduksjon for å påvise dødsårsaken. I så fall er det et begravelsesbyrå som henter den døde, og bringer dem inn til St. Olavs Hospital på oppdrag fra Politiet. Dette vil i de fleste tilfeller være en nøytral henting bestilt av politiet.
Vi skal være til hjelp
– De etterlatte er i en sårbar situasjon når noen går bort, sier Ola R. Vigdal. – Noen som ringer, er svært nedbrutt over det som har skjedd og selv om mange pårørende gruer seg til den telefonen, så skal de ikke være redde for alt de ikke har tenkt igjennom. Vi i Orkdal Begravelsesbyrå har lang erfaring med å møte mennesker i en sårbar situasjon. Vi er bevisste på at vi skal være til hjelp, og vi spør først bare etter noen personopplysninger, og så avtaler vi tidspunkt for når vi kan snakke mer sammen om begravelsen, sier Vigdal. Hvis avdøde skal hentes avtaler vi dette da. Dette kan være på institusjon, i sitt hjem eller annet.
Alle dødsfall skal meldes til tingretten og i de fleste tilfeller er det vi som gjør dette for pårørende. Tingretten håndterer det formelle rundt arv og skifte, og sender melding til folkeregisteret. Det er ikke noe de pårørende skal behøve å gjøre selv. Begravelsesbyrået er også behjelpelige med å sende melding om dødsfallet til de andre offentlige myndigheter som skal ha beskjed, så sant dødsattesten er klar, forteller Vigdal.
Gravferdskonsulentens rolle
Han sier at Orkdal Begravelsesbyrå har alltid vært og skal være kjent for tilgjengelighet og tid til å lytte og snakke. Vigdal forklarer hvilken rolle hjelperne fra Orkdal Begravelsesbyrå skal ha:
-
- Vi skal støtte og ikke bære
- Vi skal veilede og ikke styre
- Vi skal stimulere og ikke passivisere
- Vi skal samarbeide og ikke overta
– Det er bedre om de pårørende ringer meg nærmere midnatt og får svar på spørsmålet sitt, enn at de ligger våkne den natten og uroer seg.
Ola R. Vigdal har tilrettelagt for gravferder i over 30 år. Han har sett de fleste omstendigheter som kan finnes rundt et dødsfall. Han er Senior gravferdskonsulent og medeier i Orkdal Begravelsesbyrå, som ble etablert av hans besteforeldre for snart hundre år siden. Det er en tradisjonsrik familiebedrift med mange seremonioppdrag hvert år. Vigdal forklarer at arbeidet består i veldig mange ting. Håndtering av den døde er kun en liten del av jobben, ellers handler det om å ivareta pårørende og å ta hånd om en rekke praktiske gjøremål.
– Et begravelsesbyrå er ikke en trosbetinget virksomhet, men vi ser på oss selv som tradisjonsbærere. Vi kan gi velfunderte råd til de pårørende om gravferder, uansett tro, livssyn og personlige preferanser, ut ifra skikk og egen erfaring, sier Vigdal.
Det viktigste er at avskjeden med den avdøde oppleves som de pårørendes egen.
Enkelte har selv lagt føringer hvordan begravelsen skal foregå. Noen har latt byrået oppbevare en skriftlig kopi av ønskene sine. Ola R. Vigdal har også opplevd flere ganger å bli kalt til dødsleiet for å få meddelt ønskene fra den som er døende.
– Det har vært en sterk opplevelse hver gang, sier Vigdal ettertenksomt.
En god sorgprosess
Å drive et begravelsesbyrå er en stor logistikkoppgave. I de fleste tilfeller har man ti virkedager fra dødsfallet til å gjennomføre en begravelse og det er svært viktig at vi er nøye. Dette for at pårørende skal føle trygghet som er en viktig del av sorgprosessen.
– Om noen skulle ha gjort selv alt det vi gjør, uten den erfaring og kunnskapen vi har opparbeidet, vil det i de fleste tilfeller bidra til en usikkerhet og ekstra belastning. Heldigvis letter vi den byrden fra de etterlatte. Sammen med dem bidrar vi til at alt kommer på plass – vi vet godt hvor viktig det er at vi kan stille med erfarne ansatte som vet hva som skal gjøres.
Ola R. Vigdal reflekterer over hvordan begravelsesbyråets rolle er forandret over de siste hundre årene:
– Når noen døde i gamle dager, satte man seg i forbindelse med noen som kunne vaske, noen som kunne lage mat, noen som kunne stelle den avdøde, og så videre. En begravelse var en stor fellesoppgave i et lite samfunn. Det var mye arbeid og lite rom for å bearbeide sorg. I dag møter de pårørende én person fra oss i begravelsesbyrået, som ordner det praktiske for dem og gir informasjon. Det er rom for å bearbeide sorgen, og jeg har alltid ment at hvis vi gjør vår jobb godt bidrar vi til at pårørende klarer å delta mer i planleggingen og gjennomføringen, enn uten oss. Det er viktig for oss at pårørende ikke skal føle at vi overtar og overstyrer, men er rådgivere som vet hva som må gjøres og hva som kan gjøres, sier han.
Noen pårørende ønsker å aktiviseres og involvere seg i tilretteleggingen av begravelsen. Andre vil trekke seg mer tilbake med sine nærmeste frem til seremonien finner sted.
– I Orkdal Begravelsesbyrå mener vi at folk må få muligheten, selv om de kanskje trenger litt tid på seg. Medarbeiderne våre er flinke til å lese behovene som folk har, og hvilken situasjon de står i. Vi kobler gjerne inn andre spesialister, som blomsterdekoratører, om de pårørende ønsker å involvere seg i planleggingen på det området.
– Verdighet har ingenting med økonomi å gjøre
Orkdal Begravelsesbyrå har tilrettelagt for begravelsesseremonier med opptil 1500–2000 deltagere, men også for dem med bare én.
– Vi gjør ikke forskjell på noen hos oss. Alle er like viktige, avskjeden er like viktig hver gang. Jeg får noen ganger spørsmålet om hva som er en verdig begravelse. Jeg pleier å svare at verdighet i alle fall ikke har noe med økonomi å gjøre. Hos oss i Orkdal Begravelsesbyrå har vi valgt å ha et bevisst forhold til at ikke alle har like mye til å bekoste en begravelse, sier Ola R. Vigdal.
Noen som dør, ønsker ikke engang en begravelsesseremoni.
– Enkelte har levd et tilbaketrukket liv, og har ønsket å forlate livet på samme måte. Det pleier de pårørende å respektere, og i så fall bistår vi bare med det aller nødvendigste.
Vi er et Heder-byrå
Vi er en del av felleskapet Byrågruppen Heder AS. Felles for alle Heder-byråene, er at de er lokaleide og familieeide, med mange år i gravferdsbransjen.
Vi heter det samme som vi alltid har gjort, med Heder som et tillegg. Vår kompetanse om nærområdet og lokale tradisjoner er den samme, og våre medarbeidere er de samme. Tidene endres, og det krever omstilling; det gir nye muligheter og nye utfordringer. For å kunne tilby pårørende oppdaterte tjenester og best mulig hjelp i et familiedrevet begravelsesbyrå, tror vi samarbeid er helt nødvendig.
Hovedtanken bak samarbeidet er at vi har stor tro på det familieeide begravelsesbyrået, samtidig trenger vi fellesskap og støtte gjennom kompetanseutvikling. Ved å samarbeide om tjenesteutvikling, innkjøp, markedsføring, kompetanseutvikling m.m. er vi rustet for å kunne gi best mulig hjelp til de pårørende. Vi tror Byrågruppen Heder AS bidrar til å sikre det lokale eierskapet, arbeidsplassene og ivaretagelse av den lokale gravferdstradisjonen.