Gå i begravelse eller ikke?  

Å være usikker på hvorvidt man skal gå i begravelse eller ikke, er vanligere enn du tror. Kanskje stod du ikke den avdøde nær, men kjenner behovet for å markere bortgangen og være til stede for venner og familie. Kanskje er det du selv som har mistet en nær venn eller et kjært familiemedlem – det er uansett mange ulike grunner til å gå i begravelse, og alle er like gode.  

 

Gå for å minnes den som har gått bort 

Hvert menneske har en unik egenverdi og en uvurderlig betydning for de rundt seg. Det kan være noens forelder, ektefelle, besteforelder, venn, barn, eller nabo. I løpet av livet møter vi mennesker som påvirker oss. Derfor er det viktig å markere døden. Hvis et menneske har påvirket livet ditt, - enten for en lengre eller kortere periode, nylig eller for lenge siden, kan det være verdt å gå i begravelsen for å minnes livet deres.  

Følelsen av at det spiller en rolle for deg at denne personen ikke lenger lever, er kroppens måte å gi beskjed om at dette mennesket påvirket livet ditt.  

 

Gå for å støtte de etterlatte 

I noen tilfeller vurderer vi å gå i begravelse til noen som ikke lenger var en del av vårt eget liv. Dette er et typisk tilfelle der mange synes det er vanskelig å bestemme seg om de burde gå i begravelsen eller ikke. For de som stod personen nærmest, er det en stor støtte at bekjente og fjerne venner prioriterer å komme i begravelsen.  

Sorgen blir som regel tyngre når den bæres alene. Det at du prioriterer å gi av din tid, samtidig som du viser at den som har gått bort har betydd noe for deg, oppleves som en stor støtte for de nærmeste.  

 

Gå for din egen del 

Du kan også gå i begravelse for din egen del. Vi kan alle kjenne på en følelse av tristhet når noen vi kjenner dør, og føle behov for å markere sorgen gjennom en konkret handling. I begravelsen er vi sammen med andre som deler samme sorg, og minnes den som er død.  

Å delta i begravelsesseremonien er ofte til stor mental hjelp, spesielt når den som er død stod deg nær. En begravelse kan føles som en naturlig avslutning og hjelper oss å akseptere at personen ikke er her lenger.