Stadig flere i Trondheim velger et personlig farvel i Svanholm seremonirom
Nå er det blitt vanlig å ha begravelse eller bisettelse i et livssynsnøytralt seremonirom. Muligheten til å være mer personlig i tale, musikk, kistedekor og pynt betyr mye for avdøde og etterlatte – og gir unike avskjeder.
– Her er det åpent for alle, sier daglig leder Lars Erik Svanholm i Svanholm & Vigdal Gravferd i Trondheim.
I begravelsesbyråets ærverdige hus på Moholt ligger et seremonirom like ved inngangspartiet – Svanholm seremonirom, med sitteplass til 125 personer.
Siden 2005 har tusenvis av mennesker kommet hit for å ta farvel med sine kjære.
– Vi trodde nok ikke at seremonirommet skulle bli så populært som det har blitt. I løpet av 20 år har vi gått fra 0 til 350 årlige seremonier. Stadig flere ønsker et alternativ til den tradisjonelle kirkelige begravelsen. Her kan alle, uansett livssyn, komme og ha en personlig og verdig seremoni, sier Lars Erik Svanholm.
Svanholm seremonirom – et tilbud til alle i Trondheim
-
I oktober 2005 åpnet Svanholm & Vigdal Gravferd et eget seremonirom i lokalene i Brøsetvegen 145 G på Moholt i Trondheim.
-
Seremonirommet kan brukes til alle slags gravferdsseremonier, uansett tro og livssyn.
-
Rommet brukes særlig av innbyggere på øst- og nordsiden i Trondheim – Lademoen, Møllenberg, Ranheim, Strinda, Nardo og Jonsvatnet. Men alle er velkomne.
-
I lokalene er det også kjølerom, samt sted for rituell vask av døde som kan benyttes til andre tradisjoner.
-
Det avholdes nå rundt 350 seremonier i året, og etterspørselen øker.
-
Svanholm & Vigdal har også et større seremonirom på Heimdal/Tiller – Hedersalen.
Hva er et seremonirom?
Seremonirommet på Moholt er lyst og moderne. Nøytrale lysekroner henger fra taket, og salen har god akustikk og luft. Fremst i rommet står en bakvegg i betong med små vinduer som slipper inn mykt dagslys. Steingulvet foran kan senkes for de som ønsker en symbolsk senking av kisten. En liten spade og en jordskuffe står klart for jordpåkastelse. Rommet har også orgel og piano, streamingmuligheter, samt moderne anlegg for musikk, bilder og video.
– Et seremonirom er ikke et hvilket som helst rom, sier Kjell Endre Bonesrønning, en av dem som var med i etableringen av det.
– Seremonirommet vårt er laget for gode og verdige avskjedsstunder. Rommet er ikke vigslet, slik kirker er, som betyr at det ikke er begrensninger for hvilke typer seremonier som kan holdes her. Det gjør rommet egnet for dem som ønsker livssynsnøytrale, personlige seremonier, men også kristne, muslimer, buddhister og andre, sier Kjell Endre.
Han er opptatt av at rommet skal se ordentlig og pent ut. Det er ingen religiøse symboler, kun rene og rolige flater.
– Estetikk er viktig. Samtidig er det alltid de pårørende som bestemmer hvordan rommet skal se ut under seremonien. Her er det mange muligheter til å gjøre det personlig, sier han.
Nesten halvparten av oss ønsker seremonirom
De ansatte i Svanholm & Vigdal føler seg litt som pionerer. I Norge har det tradisjonelt vært vanlig å velge en kirkelig begravelse med salmer, bønn, jordpåkastelse og overgivelse av den avdøde til Gud. For noen er det riktig, men ikke for alle.
– Vi merker et tydelig ønske om seremonier der folk får bestemme mer selv. I dag er det mange som ikke har et forhold til kirka og prester. Vi gir dem muligheten til å ta avskjed slik de selv ønsker. Dette ønsket har kommet fra folket selv, sier Kjell Endre.
Han viser til regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn (2025–2030).
– Her kan vi med stolthet si at vi har vært en spydspiss i utviklingen, sier Kjell Endre.
Lars Erik Svanholm sier at flere av begravelsene byrået holder, nå er livssynsåpne seremonier.
– Godt over 45 % av begravelsene våre foregår i seremonirom. Når vi står for nær 75% av alle begravelser i Trondheim, sier det litt om hvor mange som ønsker dette tilbudet. Utviklingen vi har sett innen dåp og bryllup, ser vi nå også ved livets slutt, sier Lars Erik.
Seremonimesterne Mona og Erik
Hva skjer egentlig når du velger livssynsåpen gravferdsseremoni i et seremonirom? Blir det like verdig og fint som i kirka? Noen etterlatte kan være usikre, fordi de ikke kjenner til noe annet enn kirkelig, forteller seremonimesterne Mona Grudt og Erik Bauck Bårdstu.
– De kan bekymre seg for at andre vil reagere på at seremonien ikke er i kirka. Men vi opplever at folk synes at det blir verdig og fint, og slett ikke så annerledes som de trodde, sier Erik Bauck Bårdstu.
Når gravferdskonsulenten og de etterlatte blir enige om å ha en livssynsåpen seremoni og bruke seremonirommet, starter jobben for seremonimesterne.
– Jeg syns det er fint å bli kjent med familiene og finne ut hvordan de ønsker at denne stunden skal være. Noen vil holde litt på det tradisjonelle, og kanskje ha med en salme for eksempel, og da får de selvsagt det, sier Mona Grudt.
Hun skriver mange minnetaler og har lært mye om hvordan mennesker har levd, ikke minst om hvordan det var å vokse opp i Trondheim under 2. verdenskrig.
Mona er også rørt over de gode ordene og takknemligheten mange uttrykker etter seremoniene.
– Folk er flinke til å gi tilbakemeldinger. De sier ting som «det ble akkurat slik vi ville ha det» og «det ble veldig pappa». Det er utrolig fint å ha fått denne tilliten, og muligheten til å gi dem en verdig avskjed. Det tar vi på alvor, sier Mona.
Mange spør hva som er vanlig i en seremoni
Erik liker å forberede seg godt og lytter nøye til de etterlatte.
– Mange spør om hva som er «vanlig» å gjøre. «Skal vi ha utbæring av kista, eller senking?». Da forteller vi om mulighetene, og gir råd, slik at folk føler seg trygge hele veien, sier Erik.
Seremonimesterne lager til slutt en kjøreplan for seremonien. Musikk, minnetaler, sløyfelesing og diktlesing går igjen – men alt kan tilpasses.
– Jeg har vært med i en seremoni der det ble invitert til dans. Og det ble dans, i avdødes ånd, sier Erik.
Når selve seremonidagen er her, ønsker Mona og Erik å gi rom til stunden og øyeblikkene.
– Selv om vi har manus, så er det noe med å gi litt slipp også, og være åpen rundt det som skjer. Noen kan ha med en gjenstand som betyr mye, og da finner vi plass til den i seremonien, sier Erik.
Seremonirom for flere religioner
Lars Erik Svanholm og Kjell Endre Bonesrønning er glade for å ha etablert et tilbud stadig flere i Trondheim ønsker, uavhengig av tro.
De ønsker at alle skal føle seg hjemme her. Og har også tilrettelagt for ulike religioner. I lokalene har de et vaskerom som også muslimer kan benytte seg av for å gjennomføre sine tradisjoner.
– Lokalene våre er rigget for at folk skal få bruke dem slik de vil. Tradisjonene varierer mye. Buddhister har ofte med munk som leder seremonien, og de setter fram mat og drikke. Da overlater vi rommet til dem, men er tilgjengelige, sier Kjell Endre.
Noen etterlatte kan ha behov for mer tid.
– Seremonirommet kan være åpent døgnet rundt. Vi kan ha syning med åpen kiste, slik at folk får tatt et siste farvel, sier han.
– Jeg er overbevist om at gode avskjedsstunder er bra for folkehelsa, sier Lars Erik Svanholm.
Unike seremonier
Rosa kiste og rosa pynt. Jazzkonsert på en lørdag. Vedhogst og svartkjele ved kista. Høy rockemusikk. Seremonimesterne i Svanholm & Vigdal har opplevd mange unike seremonier.
– Vi oppfordrer alltid folk til å lufte sine ideer. Selv om det kan virke utradisjonelt, kan det bli helt perfekt, sier seremonimester Erik Bauck Bårdstu.
Musikk kan være spesielt kraftfullt.
– Vi tilpasser seremonier for alle typer mennesker, og har hatt seremonier hvor vi har spilt hardrock eller annen utradisjonell musikk. Men det går mest i klassisk og visesang, og ofte noe fra våre lokale musikere som Åge og D.D.E, sier seremonimester Mona Grudt.
Erik og Mona opplever at flere vil bruke seremonien til å feire livet til den som nå er borte.
– Mange har sett på begravelser som noe sorgtungt og trist. Men her kan det også bli latter og morsomme minner. Vi får løftet fram mange sider ved folk, og stunden kan bli enda mer personlig, avslutter seremonimester Erik Bauck Bårdstu.