Verdt å vite - spørsmål og svar

Må det arrangeres seremoni?

Nei, det er ikke noe krav om å arrangere en begravelsesseremoni. Det er opp til de nærmeste pårørende å avgjøre hva de ønsker. 

Den avdøde må enten begraves eller kremeres, og det må de etterlatte ta stilling til, Den avdøde må legges i ei kiste for så å bli transportert til gravsted eller krematorium. 

En begravelse er et overgangsritualet som har en funksjon i samfunnet. Det er bred enighet blant fagfolk om at en markering av dødsfallet er av stor betydning for sorgbearbeidingen og for å få avsluttet relasjonen til den som er død - uavhengig av om relasjonen har vært god eller ikke. En slik markering kan gjøres på andre måter enn ved å arrangere en begravelsesseremoni. Dersom det er ønskelig med en markering av noe slag, har begravelsesbyrået erfaring med dette og vil sammen med dere, finne en markering som passer. 

Hvem bestemmer i en begravelse?

Gravferdsloven angir hvem som kan bestemme i en gravferd. Retten gis til avdødes slektninger som har fylt 18 år, i følgende rekkefølge:  

  • Ektefelle eller samboer 
  • Barn
  • Foreldre
  • Barnebarn
  • Besteforeldre
  • Søsken  

Like nære pårørende har lik rett til å planlegge begravelsen og kun én kan stå som ansvarlig for gravferden.  

Den som tar ansvaret for begravelsen har ansvar for å informerer like nære eller nærmere etterlatte, har siste ordet om hvordan begravelsen gjennomføres og er økonomisk ansvarlig for å betale begravelsen.  

 

Gravferden har ingenting med arv og arverettigheter å gjøre. 

Hvor mye koster en begravelse?

Prisen på en begravelse er avhengig av hvilke elementer som inngår i gravferden. Valg av kiste, blomster, evt. solister og andre elementer påvirker også prisen.  

Det er viktig for oss å gi de etterlatte forutsigbarhet på hvor mye begravelsen vil koste. Etter planleggingssamtalen kommer vi med et prisoverslag. Da vet vi hva dere ønsker. Prisene våre ligger også på vår nettside.   

 

En begravelse trenger ikke koste mye for å være verdig.   

Sammen finner vi en måte å gjennomføre gravferden på som er riktig for deg, også økonomisk.  

Hvor fort må man begraves?

Det tar vanligvis en til to uker fra dødsfallet inntreffer til begravelsesseremonien finner sted. Begravelse skal skje innen ti virkedager etter dødsfallet, ifølge Gravferdsloven.

 

Ved kremasjon skal kremeringen skje senest 10 virkedager etter dødsfallet, og urnen gravlegges innen 6 måneder. Alternativt kan asken spres innenfor samme tidsrom. Askespredning må godkjennes av statsforvalteren, dvs. tidligere fylkesmannen.

Når ankommer man i begravelsen?

De nærmeste pårørende anbefales å komme i god tid til begravelsen, gjerne 30-45 minutter før begravelsesseremonien starter. Dette kan avtales med gravferdskonsulenten. Øvrige gjester anbefales å komme 15-20 minutter før begravelsen, slik at alle er i seremonirommet til begravelsen starter. 

 

For nærmeste pårørende er det godt å ha tid i seremonirommet før resten av gravfølget ankommer. Da får de etterlatte tid til å gå igjennom programmet med begravelsesbyrået, avklare praktiske ting i forhold til gjennomføringen av seremonien eller svare på spørsmål de har. 

 

Skal du i begravelse, er det vanlig å vente med å gå inn i kirkerommet eller seremonirommet til de nærmeste har kommet og satt seg. Vi ønsker alltid å gi de nærmeste pårørende litt tid før resten av gravfølget kommer. 

Hva kan man selv gjøre i en begravelse?

De pårørende kan selv organisere begravelsen eller deler av den om de ønsker det. 

Mange opplever at det er fint å kunne være med og bidra, mens andre føler det er godt å slippe. Eksempler på oppgaver som kan gjøres er utdeling av program, forberede blomster, skrive og/eller holde minnetalen, være med å legge i kisten, synge en sang, grafisk oppsett av program til begravelsen eller bidra i det praktiske rundt minnesamværet. Siden begravelsen er en avskjed, er det opp til den enkelte hvor mye de vil delta. 

Har du spesielle ønsker, så ta det opp i planleggingssamtalen med gravferdskonsulenten! 

Hvordan melde dødsfall

Dødsfall kan meldes utenfor kontortid.

Vi har vakttelefon, så ta kontakt med oss. Dødsfall kan når som helst meldes til oss. Det vil alltid være noen som svarer telefonen når du ringer. Vi har også en døgnkontinuerlig hentetjeneste.

Kan begravelsen gjennomføres et annet sted enn bosted?

Ja, en begravelsesseremoni kan gjennomføres hvor som helst. Seremoni og gravlegging i andre kommuner enn hjemkommunen vil imidlertid normalt medføre ekstra kostnader. Begravelsesbyrået kan gi nærmere informasjon om dette.

Det å få en gravplass på andre steder er nødvendigvis ikke så lett.

Avdødes klær

De nærmeste pårørende står fritt til å velge avdødes egne klær. Forutsetningen er at de er laget av lett nedbrytbare naturmaterialer som bomull og lin. 

Begravelsesbyrået tilbyr også liksvøp som består av en enkel, hvit skjorte.  

I spesielle situasjoner, som for eksempel ved smitterisiko, kan muligheten for bruk av egne klær begrenses. Hvis dette er tilfellet vil begravelsesbyrået vil informere om dette.

Hva er en livssynsåpen begravelse?

En livssynsåpen gravferd er en begravelsesseremoni hvor etterlatte står helt fritt til å bestemme innholdet. Dere kan selv sette sammen et program, og det kan bestå av taler, musikk, dikt, bilder og andre elementer, herunder religiøse innslag, dersom det er ønskelig. 

 

En livssynsåpen seremoni følger ikke en religiøs liturgi eller et trossamfunns tradisjoner, når det gjelder gravferd. De etterlatte kan fylle seremonien med den formen og det innholdet de selv ønsker. 

 

Samtidig kan det være viktig å ha noen få, faste rammer som sikrer opplevelsen av verdighet og gjenkjennelighet i begravelsen. Noen velger derfor å ta med elementer fra en religiøs bakgrunn som en kirkelig begravelse, eller blande elementer fra flere trossamfunn. Begravelsesbyråene i Heder bistår med å tilrettelegge for livssynsnøytrale begravelser og finne den formen dere ønsker og evt. en  gravferdstaler, en seremonileder eller egnede lokaler.

Støtteordning ved begravelse

Det finnes to støtteordninger fra NAV i forbindelse ved dødsfall og begravelse:

  1. Transportstøtte, er mulig, der nødvendig transport av den som er død overstiger to mil. 
  2. Gravferdsstønad, støtteordning der avdøde etterlater seg lite midler.

Fagforeninger og forsikringsordninger

I tillegg har en del fagforeninger støtteordninger, og mange har naturligvis ulike forsikringsordninger. Ansatte i stat og kommune kan ha rett på vanlig lønn også for måneden etter dødsmåneden.

Gravferdskonsulenten vet om du har mulighet for støtte eller ikke, og vil gi ytterligere informasjon. 

Askesprening

Du kan selv spre asken, men du må først søke statsforvalteren i det fylket der asken skal spres. For å få lov til å spre asken i naturen eller på havet, må nærmeste pårørende søke til statsforvalteren på det stedet der askespredningen ønskes utført. Du får råd og veiledning fra oss i begravelsesbyrået om hvordan gå frem.

Ettersom antall kremasjoner øker i Norge, ønsker flere å spre asken selv, i stedet for å sette ned ei urne på gravlunden eller kirkegården. Det er først i senere år at det er gitt en viss åpning for askespredning i Norge (Gravferdsloven av 1996). Askespredning har vært vanlig i mange andre land, og praksisen er fortsatt forholdsvis restriktiv i Norge.